For ligningsopplysninger er formålet å frembringe innbyggerstatistikk for hver grunnkrets i kommunen for å beregne et mest mulig nøyaktig fotavtrykk per husstand, herunder å utarbeide statistikk per grunnkrets over sum/gjennomsnittlig netto inntekt (inntekt etter skatt) som underlag for beregning av grunnkretsens konsum av ulike varer og tjenester, og å utarbeide statistikk per grunnkrets og husholdningstype over sum/gjennomsnittlig inntekt etter skatt for å kunne beregne grunnkretsens konsum av ulike varer og tjenester.

Om bruk sammen med andre kilder: Det vil være nødvendig å koble ligningsregisterdata mot FREG for å identifisere grunnkrets. Videre vil det kunne være aktuelt å koble inntekt mot husholdninger for å beregne gjennomsnittlig inntekt per husholdningstype.

• fødselsnummer
• netto inntekt (inntekt etter skatt)

Dataelementene gjelder for kommunens innbyggere, og kun personer innbyggere fra 18 år og oppover.

For ligningsopplysninger er det etter vår vurdering to aktuelle rettsgrunnlag for utlevering, jf. avsnitt 3.5 i notat:
Skatteforvaltningsloven § 3-3 første ledd jf. andre ledd jf. skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 første ledd; og skatteforvaltningsloven § 3-3 tredje ledd jf. skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 andre ledd bokstav c.

Juridisk vurdering av hjemmelsgrunnlag

Utlevering av opplysninger fra Skatteetaten er regulert i skatteforvaltningsloven og skatteforvaltningsforskriften, og Skatteetaten har også utarbeidet et styringsdokument om sin policy for deling av opplysninger. Her presiserer etaten at to forutsetninger må være oppfylt for at noen kan få tilgang til opplysninger: Den som vil ha opplysninger må ha rettslig grunnlag for å behandle opplysningene (behandlingsgrunnlag) og grunnlag for å få utlevert opplysningene fra Skatteetaten basert på hjemmel eller samtykke. Det siste spørsmålet er temaet i dette avsnittet.

Utgangspunktet følger av skatteforvaltningsloven § 3-1, hovedregelen om taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter opplysninger “om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold”. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a er det unntak for opplysninger som fremgår av skattelistene. Utlevering av skattelisteopplysninger er regulert i skatteforvaltningsloven § 9-7, og etter det vi kan se er det ingen av alternativene i § 9-7 som er egnet for å løse det behovet kommunene og Folkets Fotavtrykk har for å få tilgang til opplysninger om innbyggernes inntekt etter skatt. 12/16 Selv om de opplysningene Folkets Fotavtrykk har behov for kan utledes fra skattelisteopplysninger unntatt fra taushetsplikt, ser vi derfor i det følgende på lovens hjemler for utlevering av taushetsbelagte opplysninger fra skattemyndighetene.

Etter vår vurdering er det to aktuelle hjemler som kan gi rettslig grunnlag for utlevering av taushetsbelagte opplysninger til kommunene for bruk i klimaplanlegging gjennom Folkets Fotavtrykk. For det første følger det av skatteforvaltningsloven § 3-3 første ledd at taushetsplikten ikke er til hinder for “at opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov”. Som det fremgår i avsnitt 3.2 ovenfor er utarbeidelse av klima- og energiplaner en viktig oppgave for kommuner etter plan- og bygningsloven og de statlige planretningslinjene. Nødvendighetskriteriet er etter vår vurdering oppfylt, særlig fordi planretningslinjene presiserer at kommunenes arbeid med slike planer skal bygge på “grundige analyser av nåsituasjon”. Vi viser også til drøftelsen ovenfor om “trenger”-terskelen for tilgang til opplysninger fra Aa-registeret.

Unntakshjemmelen i § 3-3 første ledd suppleres av en forholdsmessighetsvurdering etter andre ledd: “Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie”. Denne forholdsmessighetsvurderingen er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 første ledd, som lyder slik:

Ved vurderingen av om kravet til forholdsmessighet i skatteforvaltningsloven § 3-3 annet ledd er oppfylt, skal det legges vekt på om mottakerorganet vil settes i stand til å treffe en riktig avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene. Det skal også legges vekt på formålet med behandlingen av opplysninger hos mottakeren, om mottakeren er underlagt taushetsplikt, hvilke opplysninger som skal utleveres og antallet personer som får tilgang til opplysningene.

Etter vår vurdering må en forholdsmessighetsvurdering etter disse kriteriene klart falle ut i favør av deling av opplysninger med kommuner gjennom Folkets Fotavtrykk. Kommunene vil settes i stand til å utføre sin klima- og energiplanlegging på en mer effektiv og hensiktsmessig måte, formålet er saklig begrunnet og omfattet av kommunenes plikter etter lov og forskrift, kommunene vil selv være omfattet av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13, og – ikke minst: Ingen ansatte verken hos kommunen eller databehandlerne vil få innsyn i opplysninger om enkeltpersoner gjennom den behandlingen som skjer gjennom Folkets Fotavtrykk-tjenesten, jf. beskrivelsen i avsnitt 2.3 ovenfor.

Det andre aktuelle hjemmelsgrunnlaget følger av skatteforvaltningsloven § 3-1 tredje ledd, som åpner for at det kan gis forskrift om utlevering “til andre offentlige myndigheter i deres interesse”, altså uten en obligatorisk kobling til “oppgaver etter lov” som i første ledd. Med hjemmel i tredje ledd er det i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 andre ledd listet opp en del tilfeller hvor opplysninger “uansett [kan] utleveres” til offentlige myndigheter, uten krav om en konkret forholdsmessighetsvurdering i hvert tilfelle. Forskriftens § 3-3-1 andre ledd bokstav c hjemler utlevering “til offentlige myndigheter for statistikkformål”. Kjerneområdet for denne bestemmelsen er utlevering av opplysninger til Statistisk Sentralbyrå, men det følger av lovforarbeidene at den ikke bare gjelder dette. Vi viser til Ot. prp. nr. 29 (1978-79) på side 74-75:

Nr. 2 c gjelder f.eks. oppgaver til Statistisk Sentralbyrå, men også andre offentlige myndigheter som trenger opplysninger til statistikkformål. Slike mottakere vil selv ha taushetsplikt etter forvaltningsloven.

Dette er forarbeider til en bestemmelse i ligningsloven som er videreført gjennom skatteforvaltningsloven og -forskriften, jf. Prop. 38 L (2015-2016) side 45. Etter vår vurdering faller den bearbeidingen og fremstillingen av inntektsopplysninger per grunnkrets som kommunene vil gjøre gjennom Folkets Fotavtrykk, naturlig inn under uttrykket “statistikkformål”. Vår konklusjon er på denne bakgrunn at Skatteetaten vil ha to alternative rettslige grunnlag for å gi kommuner tilgang til ligningsopplysninger gjennom Folkets Fotavtrykk: Skatteforvaltningsloven § 3-3 første ledd jf. andre ledd jf. skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 første ledd; og skatteforvaltningsloven § 3-3 tredje ledd jf. skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 andre ledd bokstav c.